På historielagets temamøte 31. mars orienterte Kristian Hunskaar etter kaffepausen om Landssvikarkivet, som nå er under digitalisering i Arkivverket. Over 90 000 nordmenn ble etterforsket for landssvik i 1945 og de nærmest følgende åra, og etterforskningsdokumentene fra de aller fleste sakene er samlet i Landssvikarkivet. Landssviksakene var lenge definert som taushetsbelagte og dermed ikke fritt tilgjengelige, men i 2014 besluttet Riksarkivaren at landssviksakene som hovedregel skal være fritt tilgjengelige. Det er likevel unntak for enkelte kategorier av opplysninger, så som helseopplysninger og opplysninger om spesielle familieforhold.
De digitaliserte landssviksakene finnes på Arkivverkets nettsted Digitalarkivet. De fleste sakene er anonymiserte i oversikten over saker, men navn vises i de tilfellene hvor den etterforskede var født for mer enn 120 år siden, samt i de tilfellene hvor det er allment kjent at vedkommende ble etterforsket. Denne anonymiseringa skyldes personvernbetraktninger og det faktum at landssvik har vært et sårt emne både for dem som ble etterforsket og deres familier.
Sakene uten hengelås er åpent tilgjengelige på nett, og man kan uten videre lese sakene. Sakene med hengelås må man be om tilgang til via skjema på Arkivverkets nettsted. Da vil man få mulighet til å se saken ved å logge seg inn i Digitalarkivet, og i den forbindelse må man ha en brukerkonto i Digitalarkivet. Har man ikke det fra før, kan man opprette en brukerkonto her.
