Bilde: Fv Yngve Bordøy, Arne Hellenenes, Torbjørn Farmen, Hanne Gade Ringdal og Eivind Lysebo
Et sted å høre til
Leder av Hedrum Historielag, ho Asbjørg, kontaktet meg her om dagen. Utfordringen jeg fikk var å skrive litt om mitt forhold til Historielaget. Jeg tok utfordringen og nå sitter jeg her i Trondheim og gjenopplever gode opplevelser jeg har sammen med mange av dere medlemmene.
Noen av de første minnene jeg har fra Hedrum Historielag er møter på Holm`s Kafeteria på 1960-tallet. Jeg var med mora mi og fikk oppleve engasjementet for lokalhistorie som pionerne brant for. Det har virkelig grodd i deres fotspor.
Med foreldre som var bønder var det ikke så mye ferieturer i min barndom, men det ble ei langhelg til Trondheim og Bergen og flere turer på Østlandet. Vi kalte turene for kjærke- og museumsturer. Utallige historiske bygninger og museer vi fikk med oss og det har utvilsomt vært med på å vekke interessen for hvor viktig det er å ta vare på vår lokalhistorie.
Jeg flyttet fra Hedrum som 17 åring og kom tilbake i 1998. Da var Hedrum Historielag godt etablert på Vestbymoen. Mine foreldre var veldig engasjert i forskjellige komiteer og arrangementer og det gav dem masse energi, vennskap og herlige opplevelser. Mor tok sertifikat i godt voksen alder. Ho hadde som mål å kunne kjøre til kirkegården, butikken og til bygdetunet – det holdt!
Da jeg flytta fra Hedrum som ung, hadde jeg en ganske begrenset bekjentskapskrets – det var stort sett de på samme alder. Derfor var jeg litt usikker på hvem alle de «voksne» som hilste på meg da jeg ble mer aktiv på bygdetunet var. Mange visste at jeg var dattera til Ingrid og Martin og de hilste blidt. Jeg skjønte etter hvert hvorfor mor og far stadig la vegen til Kvelde. Hvilket mangfold av aktiviteter og personer som de følte seg vel sammen med. Engasjementet gav så uendelig mye av positive opplevelser og venner for livet og at de følte seg nyttige, inkluderte og velkommen.
De samme opplevelsene har jeg hatt i de åra jeg har fått lov til å være en aktiv del av fellesskapet! Det var et bevisst valg fra min side å gå tidlig av med pensjon for å kunne engasjere meg i frivillig arbeid. Jeg har vært med i gjenstandsgruppa og, det høres sikkert helt sprøtt ut at jeg «kosa meg glugg i hjel» på opprydningsdugnad på låven på Nord-Kvelde. Det var støv, kaldt og masse «skrammel», men for en trivelig gjeng å jobbe sammen med! Folk jeg aldri har snakka med før ble gode venner i den felles dugnaden.
For noen år siden fikk jeg overta jobben og opplegget for kulturskrinet fra min gode lærer Egil Hem. Du verden så mange trivelige møter med kommunenes 3.klassinger! Det er 3 uker med kulturformidling om livet på landet for 100 år siden og unga tror vi har vært der i alle de åra. Det er mange dugnadstimer som er lagt ned, men når vi får tilbakemelding om at det har vært den beste skoledagen og de beste vaflene «ever», så er det verdt det.
Det å bli inkludert i et fellesskap, føle at en betyr noe for andre, utvider sin kunnskap og ser positive resultater av dugnadsarbeidet en er med på – det burde alle få oppleve. Og så alle kopper med kaffe som er fortært mens gode historier og skrøner blir delt. Det er folkehelse i hvert møte på bygdetunet! Det er et godt sted å høre til!
v/Hanne Gade Ringdal
